i morgen skal jeg på DPS rus.. Første gang jeg skal til psykiater siden jeg kom ut av Sanderud 9/10/11. Gruer meg.. Kan ikke bare dukke opp og si ”morn, jeg heter carina og jeg drikker for mye øl, røyker litt hasj og funderer på hvordan jeg kommer t å dø.. “. Aner ikke hva jeg skal si eller gjøre..
Kommer med oppdatering fra timen i morgen :)
-LivingDead-
Har ikke blogga på gud veit hvor lenge.. Ikke her jaffal! Det siste året har det, som følge av legetimen jeg snakka om for et år siden, vært inn og ut at psykiatrisk, bant anna på Gruppeterapi, som de kaller det, og innleggelse på Personlighetspsykiatrien på Sanderud Sykehus. Nå har jeg, etter å ha kommet ut, gjort den store feilen at jeg har kutta ut allt av samtaler hos DPS og som følger av det er jeg redd for å begynne igjen.. Jeg har bare kutta meg en gang på 8 mnd, ikke dårlig, men jeg veit ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut lenger.. det begynner å rakne for meg, jeg havner i bråk, får en haug med folk etter meg som vil ta meg, banke meg.. jeg prøvde selvmord en uke før jeg ble skrevet ut, funka dårlig.. jeg er så å si langt nede, selv om det er ganske på toppen av hva jeg har vært nede før. Har ett brett med Tolvon jeg kan ta om jeg blir desperat.. Har også lagt klart et barberblad som jeg har i skapet.. Men uansett om jeg vil ell ikke, så kommer det til å skje noe snart.. OG da mener jeg ikke i løpet av uker, men få dager.. timer.. minutter.. sekunder.. Jeg prøver så godt jeg kan og holde venninna mi på beina, støtte hu av all min makt, uten at det tar bort min energi til å gi andre en mistanke om at jeg egentlig er på nippet til å rakne.. Jeg sitter inne med så mye at jeg ikke får sove, selv med sovepiller. Jeg vil heller dø, enn å sitte våken å tenke på alt…
Det skulle ikke vært lov for selvskadere å få kjøpt berberhøvler og lignende.. vi bruker dem bare t å kutte oss læll..
Det ser kansje ikke så ekstremt ut, men det er kutt.. dype kutt.. ikke risping..
Som dere sikkert veit så sliter je med Fysisk selvskading, jeg kutter meg, sulter meg og prøver å slå meg litt hardere en nødvendig enn det som trengs.
Je fikk idèn om å dele litt med dere om minPsykiske selvskading etter et innlegg je (og sikkert halve norge) har lest om på bloggen til Liseliten. Hun er veldig inspirerende og hu skriver mange (!) fyldige innlegg, men samtidig er de lette å lese :)
Men tilbake til min Psykiske selvskading.
Selv lot jeg meg bli utnytten for voldelig sex i mine yngre år.. som egentlig ikke er så lenge siden, je var altså 16-17 år.. men i løpet ta den tia på hadde je vildelig sex med over 60 personer. Det er ganske mange med tanke på at det holdt på i mindre en ett år ;O men for meg var det en lettelse..
Dette er det jeg skrev i ommentar feltet til liseliten siden hu skrev litt om Psykisk selvskading og sex. Og da gikk det opp for meg at jeg hadde drevet med det i litt under ett år, det året je lå med alle jeg møtte , kente og ukjente, unge å eldre.. med eldre å mener je èn over 40, men ellers så var de fleste fra 18-30.. og je er virkelig glad je holdt den grensen.. om du skjønner. Det som redda meg var å begynne på Folkehøskole i Tr.heim. Og det oppe kom jeg ut som lesbisk og etter det har livet mitt blitt SÅÅ (!) mye bedre en det kunne ha vært om je ikke flytta dit og fortsatte og feste og ha voldelig sex med alle je møtte. Men for ikke å gå altfor mye innpå det private, så syns je selv je har vert utrolig heldig. ja, je har hatt klamydia, men det fikk je bare to ganger, je testa meg hos unghelse (noe som også er gratis for ungdom mellom 13 og 25 år) rundt 3 ganger i uka, brukte kondom og hadde p-sprøyte. Så jeg var veldig flink med å passe på :)
Er det noe du lurer på, så er det bare å spørre så skal je svare så godt og erlig som mulig ;)
Så da får dere ha en finfin kveld videre, så snakkes vi :)
ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise.. må ikke spise.. er ikke sulten… kan ikke spise.. for feit.. ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise.. drikke kaffe.. 
jeg klarte meg bare i 48 dager uten å kutte meg.. men nå orket j ikke stå i mot mer.. ble mange kutt i dag.. kansje blir det fler.. hvem vet..
Fått meg jobb i dag å.. salgskonsulent.. skal på kurs på torsdag.. blir nok morro..
oxo skal j t legen på fredag å få immovane så j sovner..
Jeg syns jeg var veldig flink å ikke kutte meg selv om hadde så lyst at jeg sto å bade å tenke på om jeg skulle gjøre det eller ikke.. men det gjorde jeg ikke :) så nå er det.. hm.. 36 dager siden? eller var det 35 ell 37? husker ikke, men nå skal jeg spise litt mer før jeg skal ta natta ;)
men veit ikke om jeg tør..
35 dager siden jeg kutta meg sist.. Jeg er jo så klart glad for at det er så lenge siden, men jeg er veldig skuffet over at jeg ikke kutter meg ofte nok, for om jeg får en klikk om ikke så lenge så ender det bare opp m risping.. jeg kjenner meg selv så godt at jeg veit når det går for lang tid i mellom hvert kutt.. æsj, det snør ute -.-’ men uansett.. jeg husker godt sist gang, og jeg husker godt hvorfor… Det hele starter med at vi skulle spise før middag på ColorFantasy, Mamma, Farmor og E ( Mamma var støttekontakt for E, så derfor skjuler jeg personens identitet) vi bestilte oss en liten pizza hver sånn ca en time før middagen skulle serveres.. Mamma ser på meg når jeg slurper i meg cola å sier “Du husker hvordan du var før du begynte på folkehøgskula?”, jeg titter bort på henne m to, blå fuktige øyne og for ikke å avsløre hvor såra jeg ble så nikka jeg et ja og begynte å fikle m hello kitty figurene jeg har hengende på mobilen min. ” Nå er du der igjen” sier hu, like likegyldig og kald som hun altid er hver gang hu kaller meg feit… Jeg lata som jeg ikke brydde meg om det å spørte om jeg fikk gå til mini banken for å ta ut de 500 mamma hadde lovet jeg skulle få i lommepenger pga jeg var så godt som skrapa blakk.. da jeg kom tilbake, leverte jeg bankkortet tilbake til mamma og stakk opp på rommet jeg å farmor delte.. Jeg fant fram barber bladene jeg hadde tatt fra bade hjemme hos farmor.. jeg satt en stund med det i hånda, så på det.. kjente hvor skarpt det var.. trykte det ned mot armen.. bet tenna sammen.. lukket øynene og var så godt som til å kutte helt nede ved håndleddet, var klar til å forlate denne verdenen, så åpnet jeg øynene, så for meg all sorgen farmor har, siden farfar døde. Jeg bestemte meg for å gå ned ti casinoet og røyke, svippa jeg innom der folka satt og tok med meg E ned dit for å røyke.. Kvelden endte i kjedsomhet og mange tanker til jeg tilslutt fikk roa meg ned så jeg fikk sove…
Dagen etterpå gikk helt strålende, helt til kvelden kom, jeg hadde tatt meg en øl og hadde tenkt til å kjøpe meg en til, da mamma sa til meg at ” Nå var den nok alkohol, tenk på farmor, tenk på alle kcal du får i deg og tenk hvor feit man blir av det! ”. Jeg sa ” ok, men da gidder jeg jaffal ikke sitte her sammen dere å se på en tåplig show jeg har sett før!”. Tårene begynte å trille idè jeg hiver meg ut av show lokalet, løper opp de 2 trappene til 8ende etasje, håper på at farmor ikke merket noe, låser meg inn på kupèen og finner fram barberblaene mine. Jeg trekker ut ett, låser meg inne på bade og setter meg ned på det trange gulvet, lukker øynene.. smerten ilte så fort gjennom kroppen at jeg ikke kjente den i det hele tatt.. alt gikk så fort, men fy faen så godt det var, ja jeg grein etterpå, men det var ikke pga smerten, men pga gleden kroppen fylte seg med.. jeg følte meg så glad og fornøyd, men samtidig så trist.. Det at mamma kaller meg feit, skal jo egentlig ikke bli store arr på armen min, men heller store arr i sjela hennes… jeg tør ikke si det til noen..
Jeg har så jævelig lyst til å kutte meg nå.. jeg er redd hvor hva nina sier… jeg har jo akk bestilt meg time hos legen.. kanskje jeg skal vente til etter det, eller? Jeg vil få ut smerten.. orker ikke tenke.. hater å sitte oppe om natta å tenke..
Nå har jeg egentlig ikke noe mer på hjerte, enn et lite bilde :)
